Rester av Helle Helle

Novellen handler om en gift mann som ønsker å bedra sin kone. Han er nok ikke lykkelig gift med henne. De er på en fest, der de også befinner seg en ugift kvinne som mannen har hatt et godt øye med hele kvelden. Det er denne kvinnen som forteller sin side av historien, novellen er altså skrevet i første person entall. Når hun forteller om ekteskapet sier hun "det er et lykkeligt ægteskab". Hun finner etter hvert ut at hun tok feil. I 23-tiden ber han henne om å gå en tur. Han sliter med å bedra kona, og finner ut at han heller skal kjøre kvinnen til togstasjonen, slik at han har en uskylning. Kvinnen måtte inn på festen å hente vesken sin, da hun kommer ut igjen spørr han henne om kona hadde spørt etter han. Det hadde hun ikke. Han blir nok litt skuffet over at hun ikke hadde merket at han ikke var på festen. På veien til togstasjonen kjører han på en rev. Reven lider av smerte, men han klarer likevel ikke å drepe den. Dette kan sammenliknes med hans eget ekteskap.

Hedda Gabler

Hedda Gabler av Henrik Ibsen vart gitt ut i 1980. Hedda Gabler er namnet på både dramaet og hovudpersonen i stykket. Hedda er ei ganske alvorleg overklassekvinne som er nygift med Jørgen Tesman. Dei har nettopp komme tilbake frå den lange bryllaupsreisa deira, der Tesman har brukt mykje av tida til å studere, mens Hedda har kjeda livet av seg. Ho har også vorte gravid på reisa, men gjer alt for å ikkje tenkje på det. Det er ganske tydeleg at Hedda verken er forelska eller lykkeleg gift med Tesman, og ho vil i alle fall ikkje ha barn med han. Tesman vil berre det beste for sin hustru. Han kjøper huset ho ville ha og tar henne med på den dyraste bryllaupsreisa. Tenestepiken Berte og Tesmans tante prøver å gjøre så godt dei kan for å tilfredsstille Hedda, men ingenting er godt nok for henne. Dei fleste i stykket synes det er underleg at Hedda enda opp med ein som Jørgen Tesman, og meiner ho ikkje passar inn i deira borgarlige miljø. Temaet er ulukkeleg kjærleik.

På gangen deira heng det eit portrett av faren hennar, General Gabler. Gjennom heile stykket får vi inntrykk av at ho hadde eit nært forhold til han. Vi får verken høyre om mor eller søsken, så han har antakeleg oppdratt henne aleine. Han har vore eit sterkt forbilde for ho, og har mellom anna lært henne å ri og skyte. Ho har også blitt påverka av Generalens måte å tenkje på, ho skal holde hovudet høgt og vere sterk i alle saker. Pistolane han etterlat seg, får stor betyding for handlinga i stykket. Hedda plar å skyte i hagen for moro skyld når ho ikkje har særleg anna å ta seg til. Pistolane vart nemnt ofte og forbereder heile tida lesaren på kva som kjem til å skje.



Det er først når Hadda sin ungdomsvenn, Eilert Løvborg, plutseleg dukkar opp, at vi får innblikk i fortida hennar. Han har for tida eit sterkt forhold til Thea Elvsted, noko Hedda absolutt ikkje liker. Etter kvart får vi høyre at Løvborg skal gi ut ei ny bok om framtida, som han og Elvsted har jobba med. Boka blir som eit barn for dei. Gjennom ein dialog med Hedda og Løvborg, får vi vite at dei hadde vore saman i ungdommen, og det er tydeleg at dei begge enda har kjensler for kvarandre. Sjølv om Hedda saknar fortida si med Løvborg, klarer ho likevel ikkje å forlate Tesman. Kanskje det nettopp er den faglege sida av Tesman ho er tiltrekt av, for den minnar henne om Løvborg. Elvsted derimot, var også ulykkeleg gift saman med sin mann, og bestemte seg derfor for å forlate han for Løvborg.

Hedda vil oppleve den makta ho hadde over han, og påverkar han derfor til å drikke alkohol, til tross for at han er ein nyleg avvenda alkoholikar. Rusen han fører til at han klarer å miste manuskriptet til den nye boka. Tesman finn manuskriptet og skal levere det tilbake når Løvborg er i stand til å ta vare på det. Men på grunn av Heddas misunning på Thea, brenner ho barnet deira, manuskriptet. Når Løvborg oppdagar at manuskriptet er borte, meiner han at han ikkje har noko å leve for, og han har ikkje brukt for Elvsted meir. Hedda gir han ein av pistolane og seier han bør skyte seg sjølv i skjønnheit. Slik følte ho at ho fikk makta over han tilbake igjen. Etter Løvborgs død føler Hedda seg aleine igjen, ho har mista det som betydde mest for henne, hennar far og hennar store kjærleik. Stykket ender med at Hedda også skyt seg sjølv i skjønnheit.

Hedda er veldig opptatt av å vise at ho er Generalens dotter, og ikkje hennar manns hustru. Både Eilert Løvborg og forfattaren sjølv, vel å kalle henne Hedda Gabler, og ikkje Hedda Tesman.

Globaliseringen påvirker det norske språket

I løpet av de hundre siste årene har det foregått en globalisering i verden. Det har blitt vanligere å reise rundt, elektroniske media har blitt oppfunnet og det har blitt mye lettere å kommunisere med andre rundt om i verden. Mange mener at globaliseringen truer det norske språket, men det norske språket har blitt påvirket mye lengre enn hundre år. Har folket glemt at dansk var enerådende som skriftspråk i Norge i rundt 400 år? Det er ingen tvil om at globaliseringen truer det norske språket. Det har alltid pågått en form for påvirkning av det norske språket, og språket kommer alltid til å være i forandring, men er dette virkelig noe å være bekymret for?

Måten vi bruker språket på signaliserer både hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Språket viser hvilke sosiale grupper vi tilhører og hvilke grupper vi identifiserer oss med. En skriver og snakker ikke på samme måte til bestekameraten som en gjør til bestemoren. Sleng og det såkalte ”sms-språket” har blitt mer aktuelt i den siste tiden. Det går tross alt mye raskere å skrive en sms dersom en forkorter ordene. Ulempen med dette er nok at de fleste barn og unge får problemer med rettskrivingen i andre anledninger.

Det blir brukt flere andre språk enn norsk i Norge i dag, og vi blir påvirket av dem alle. Vi har for eksempel både engelsk, tysk, fransk og spansk som en kan få obligatorisk undervisning i på ungdomsskolen og i den videregående skolen. Dessuten må vi ikke glemme samisk og alle de ulike dialektene i landet som påvirker hverandre. Så har det seg også slik at vi har både bokmål og nynorsk som offisielle målformer. Dette skjønner jeg ikke helt poenget med. Det er liksom helt greit med to målformer, men det er uaktuelt med noen utenlandske ord i språket vårt!?

Historie har også mye å si for hvordan språket har blitt utviklet. Engelsk har blitt utviklet til det mest brukte språket i verden mye på grunn av koloniseringene gjennom tidene. Men hvordan kan en si at dette er negativt? Engelsk gjør det jo mye lettere å kommunisere i verden. Folk får flere muligheter og har større sjanse for å realisere drømmene sine. Vi både hører og leser engelsk hver dag, gjennom blant annet TV, musikk og undervisning. Engelsk er et språk med høy status, som de fleste ungdommer i Norge forbinder med en identitet som er urban, global og trendy. Derfor er de fleste godt motiverte til å lære seg språket.


Vi har tatt i bruk flere engelske ord i norsk tale og skriftspråk. Eksempler på dette er ”printer” som på norsk er ”skriver”, og ”backup” som på norsk er ”sikkerhetskopi”. Flere nordmenn mener det er unødvendig å bruke disse engelske ordene når vi tross alt har norske ord til samme tingen. Dessuten er det flere matvarer med utenlandske navn, som for eksempel ”pizza”, ”kebab” og ”taco”. Disse ordene er det derimot ingen som reagerer på.

Om 50 år tror jeg store deler av det norske språket har forsvunnet. All tiden Ivar Aasen brukte på å samle inn norske ord var nok bortkastet. Vi nordmenn må slutte å se negativt på alt, en kan tross alt komme langt med gode språkkunnskaper. Er det virkelig nødvendig med to norske offisielle målformer, og er det virkelig et stort problem om språket blir forandret gjennom tiden? Alt i alt så mener jeg at det egentlig ikke har så mye å si hvordan vi snakker og skriver ting, det viktigste er jo at vi forstår hverandre.

Databruk i skoleundervisningen

Det har blitt mer aktuelt med databruk i skoleundervisningen de siste årene. De fleste lærere mener nok at dataen ødlegger undervisningen, mye på grunn av at det er lett å bruke internettsider til andre ting, og de mener nok at elevene ikke konsentrerer seg om selve skolefaget. Dataen har blitt en stor konkurrent til noen lærere. Derfor har mange av lærerne kuttet ut databruken i timene, men det er da de heller burde tatt seg sammen å vist hvem som er sjefen.

Noe som er ganske greit med data og internett er at en kan finne oppdatert faktastoff, dette er i mange tilfeller enklere enn å lete etter stoff i biblioteket og læreboken. Dataen gjør det også lettere for elever med skrivevansker. De kan skrive på et worddokument og bruke retteprogram. Slik blir det også lettere for lærerne å rette. I mattematikken er det flere programmer en kan bruke som gjør det mye lettere å utføre oppgaver, som for eksempel excel og geogebra. Og når elevene skal ha foredrag er powerpoint veldig nyttig, og kan gjøre det enkelere for personen som presenterer og mer spennende for de som opserverer.

Noen elever synes nok undervisningen blir kjekkere dersom de får bruke dataen på skolen, for det er ikke alltid like motiverende å bruke læreboken. Så er det tross alt slik at de som faktisk bryr seg om å oppnå gode resultater på skolen, klarer å bruke dataen på en fornuftig og riktig måte. Forskning viser at flere elever blir flinkere med hjelp av data. Data kan i tillegg være ganske miljøvennlig dersom en bruker dataen isteden for løse ark og bøker. Flere av forlagene til undervisningsbøkene har sine egne sider på internett, der en kan finne oppgaver, animasjoner og lignende. I fremtiden tror jeg nok det meste av undervisningen kommer til å foregå via internett. De fleste skoler bruker i dag It's learning til å sende elevene meldinger, legge ut beskjeder og gi tilbakemeldinger. En har også ha god oversikt over eget fravær og egne karakterer.

En snakker ofte om "pc" i datasammenheng, men i løpet av de siste årene har "Mac" kommet på markedet, og har blitt veldig populært blant elever og lærere. Men lønner det seg virkelig å kjøpe en mac? Er den virkelig bedre enn vanlig pc? Ta en titt på: "Ti myter om Mac".

A WALK TO REMEMBER

I filmen møter vi Landon Carter, en av skolens mest populære gutter. Etter at han og noen venner har lokket en annen gutt til å hoppe fra et vanntårn, blir Landon tvunget til å være med på skolens forestilling. Jamie Sullivan, prestens datter som i tillegg er veldig skoleflink, lover å hjelpe Landon med rollen hans på én betingelse: At han ikke forelsker seg i henne. Landon ler av henne og tror det er helt utenkelig at han skulle forelske seg i den kjedelige og vanlige Jamie, men etter hvert begynner Landon å se Jamie i et annet lys og får ta del i hennes hemmelighet. Man får ta del i livet til to ungdommer som er helt ulike, men som allikevel finner noe de har felles. Dette er en utrolig trist og bra film. Det er nesten sikkert at tårene triller i slutten. Har du først sitt filmen én gang kommer du garantert til å se den igjen.

Skitur med friluftsliv

Denne uken var vi på tur med friluftslivgruppen. Det var en utrolig kjekk og krevende tur der vi lærte mye nytt. Når vi ankom Hunnemoen på tirsdagen var oppgaven for dagen å lage en snøhule vi skulle overnatte i. Til tross for mitt nye ullundertøy, sovepose og lakenpose, frøs jeg ganske mye i løpet av natten, derfor valgte jeg å tilbringe den andre natten inne i hytten.



Når vi kom ut fra snøhulen på onsdags morning møtte vi en skyfri, blå himmel. Det var en perfekt dag for skitur! Vi pakket sekkene, tok på oss skiene og begynte å gå opp mot Tomannsbu. Været var veldig motiverende og gjorde de tunge bakkene mye lettere. I løpet av turen fikk vi prøvd oss på orientering med kart og kompass, hoppe på skihopp og lære å kjøre telemarksvinger.

Den siste dagen på turen snødde det i tillegg til at det blåste. Vi gikk gjennom snøskredøvelser der vi brukte søkestenger for å lete etter et nedgravd liggeunderlag. Det var utrolig vanskelig og tidskrevende. Aage og Elton gjorde også en demonstrasjon der begge hadde søkere på brystet, Elton gravde seg ned og Aage fant ut hvor han lå ved å bruke søkeren sin.

HAPPY VALENTINE'S DAY!

St. Valentine's day (alle hjerters dag), markeres 14. februar som en feiring av kjærlighet og romantikk. Dagen feires særlig i engelskspråklige land, og har blitt feiret i England siden 1600-tallet. De kjøper gaver og sender kjærlighetsbrev eller -kort til sin kjære, ofte anonymt. De siste årene har denne tradisjonen også blitt feiret i Norge. Det ble sendt rundt 1,2 millioner valentinskort / -brev i fjor.

Mange mener ideen ble hentet fra myten om Den hellige Valentin (Valentinus), som ble fengslet etter at den romerske keiseren Claudius II truet med fengsel og dødsstraff for dem som ikke avsverget seg kristendommen. Valentin ville ikke avsverge sin gud, og ble derfor steinet til døde 14. februar rundt år 270 e.kr. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og bad henne holde seg til Gud. Han undertegnet med "From Your Valentine".

I den senere tid laget romerne en ny tradisjon. De puttet lapper med navn på deilige unge jenter i en boks, og den jenta som ble trukket ut av hver enkelt, skulle være partneren hans i et år. Dersom en kvinne ga en gave til den første mannen hun møtte denne dagen, var det vanlig at de holdt sammen resten av året. Han var hennes «Valentin» og hun var hans «Valentine». Det engelske ordet valentine har i dag fått betydningen kjæreste eller kjærlighetsbrev/-kort og et hjerte er dagens symbol.