Essay

1. Definisjon: Eit upretensiøst (beskjedent, fordringslaust) forsøk på å ordne tankane litt omkring eit emne som forfattaren har lyst til å behandla, men som han - beskjedent - også meiner burde ha fått ei langt meir alvorleg og uttømmande omtale enn denne som han, ikkje-eksperten, kan komma med.(Michel de Montaigne)
   
   
2. Karakteristiske trekk: ei kortare avhandling retta til eit relativt danna publikum ei lettfatteleg, men velskriven betraktning over eit emne kort avhandling i populær form om kunstnerisk, vitskapeleg eller eit anna samfunnsmessig interessant emne.
   
   
3. Dei vanlegaste retoriske verkemidlene:
   

• Subjektivitet: Forfatterpersonen er tydeleg til stades. Essayet er hans/hennar oppfatning av saka.

• Vandring i emnet: Forfattaren snakkar som om han vil ta lesaren med på ein "rundtur" i eit emne. Han går gjerne omvegar før han kjem til saka. Rundt sjølve emnet/den raude tråden spinn han anekdotar og frie tankesprang som skal tene til å illustrere det han vil seie.

• Innforståttheit: Forfattaren vender seg til lesarar med same bakgrunn og danningsideal som han sjølv. Han tar det for gitt at dei er på bølgelengd med han.

• Prosessualitet: Forfattaren utviklar sine tankar som ein (lang) prosess, der ikkje ytre hendingar, men hans eigne tankar er hovudsaka.

• Monolog med dialogpreg: Essayet er som ein einetale, men tydeleg retta mot lesaren, ofte så direkte og personleg at det kan verke som samtale/dialog.

• Dialektisk oppfatning av verkelegheita: Essayisten ser ei sak frå fleire sider. Han er motsetnadsfylt og gjer inntrykk av å ville vere objektiv, mens han eigentleg svært ofte er subjektiv.

• Skepsis: Essayistens skespsis til ei sak pregar gjerne teksten. Kritikk mot eit eller anna er ofte hovudsaka.

• Open form: Essayisten gjer ikkje svar på alle spørsmål han reiser, men overlet til lesaren å tenke seg fram til ei løysing eller konklusjon sjølv.

• Falsk beskjedenheit: Gjer inntrykk av at han veit mindre enn han gjer. Skjult/indirekte argumentasjon blir viktigare enn open argumentasjon i essayet

Klassisismen

• En reaksjon mot barokkens overlessede stil
  
• Enklere uttrykk
  
• Mindre følelser
  
• Mer logikk
  
• Forbilder i gresk/romersk litteratur
  
• Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
  
• Tekster komponert etter faste mønster
  

• Nye vilkår for litteraturen

• Vokste frem et borgerskap – middelklasseliv i byer ga rom for litteratur
  
• Flere bøker ble trykket
  
• Økt leseferdighet
  
• Svakere adel og kirke
  
• Begynnende offentlig meningsutveksling
  
• Denne utviklingen kom ikke til Norge før langt inn på 1800-tallet

• Opplysningsfilosofi

• Tro på fornuften
  
• 1789 - fransk revolusjon
  
• Tanker om individets rettigheter slo rot
  
• Naturretten
  
• Menneskerettigheter
  
• Mål: fremskritt
  
• Før: kirken i sentrum – målet var frelse
  
• Nå: individet i sentrum – målet var lykke

• Forandringer i det dansk-norske samfunnet

• Folketallet økte
  
• Flere bøker ble trykt
  
• Skole- og undervisningssystemet ble bygd ut – økt leseferdighet
  
• Adelen og kirken svekket
  
• Offentlig meningsutveksling
  
• Vokste frem et borgerskap i de store byene
  
• Materiell velstand
  
• Smak og dannelse – åndslivet

Erasmus Montanus

(Ludvig Holberg)

1.AKT
Jeppe har fått et brev fra København. Brevet er fra hans sønn, Rasmus, som studerer der. Jeppe skjønner lite av det som står, fordi det er skrevet på latin. Per Degn, som egentlig ikke kan latin, prøver å oversette. Per er derfor redd for at dette skal bli avslørt når Rasmus kommer tilbake. Rasmus sin bror, Jacop, forteller at Rasmus har kommet tilbake fra byen. De aller fleste gleder seg til han kommer tilbake.

2.AKT
Erasmus tenker på studentlivet. Dessuten synes han det er viktig å diskutere filosofiske emner. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus, dette var navnet hans i København. Han vil fortsette å bli kallt dette for å markere at han har "høyere" status enn de "ulærde". Brødrene begynner å krangle fordi Jacop er uenig med Erasmus. Moren, Nille, forsvarer Erasmus. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, ler av sin bror, og sier at han er en stor tosk. Jacop sier stygge ting om Erasmus, noe foreldrene ikke synes noe særlig om. Jeppe og Nille snakker om hvor flott det er å ha en så flink sønn som Erasmus, og de skulle ønske Jacop også hadde studert og vært like flink.

3. AKT
Erasmus begynner å diskutere med Jesper om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer og begynner å snakke latin sammen med Erasmus, men Per Degn snakker bare tull, for han kan egentlig ikke latin. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus som er fast bestemt på at jorden er flat. Men Erasmus holder på at jorden er rund. Hans svigermor og forlovede, Lisbed, kommer, og han blir bedt om å si at jorden er flat, slik at han kan få gifte seg med henne. Erasmus holder på sitt, og får dermed ikke gifte seg med henne.

4.AKT
Erasmus vil ikke gi opp sin mening og gå tilbake på det han har sagt. Erasmus beviser at Per Degn er en hane. Per begynner å gråte. Jesper protesterer, og sier at alt det Erasmus sier er løgn. Erasmus svarer med å si at han kan bevise at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hvis ikke vil hun ta livet av seg. Erasmus lurer på hva han skal gjøre, og bestemmer seg for å holde på sitt. Jacob sier at Erasmus er dum. Han mener også at jorden for rund, men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat, ville han si det for det betyr ikke noe for ham om jorden er flat eller rund. Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste for ham. Jacob prøver å bevise at han er mer lærd enn Erasmus, han studerer det som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som har fått mest avling for den mest lærde.

5.AKT
Jesper har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten møter Erasmus, og forteller at han har studert naturretten. Det var ikke studering for han lærte ikke å disputere, mente Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Det klarer han og han skal få pengene, sier løytnanten. Erasmus vil ikke ha dem, men han får dem likevel. Dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er en soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, og må eksersere og får pryl av Niels Corporal.
Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Da slipper han å være soldat og han får gifte seg med Lisbed.

Barokke trekk i tekster

Petter Dass
"Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"

Salmen har et klart budskap; alle må være med å prise Gud; "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære over verden høyt i savn må være, og alle sjele, og alle trelle og hver geselle de skal fortelle din ære". I vers to, tre og fire fortsetter denne lovprisingen; hele landskapet, til og med fiskene må være med å prise Gud. Han bruker altså gjentakelse for å understreke dette. I vers fem er det et tydelig at Gud ikke er avhengig av mennesket, men omvendt; "Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde, om folk forsvimler, i Herrens himler utallig vrimler, som slår på cimler hin søde". Hele salmen er ganske overdrevet, som en setning i vers seks; "Se, ti tusen står for ham og tjene, ja tusen gange ti tusen mange". I vers åtte er det eksempel på både dramatikk og kontraster; "Høyen hall og dyben dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hver berg og tinde skal slett forsvinne, men Herrens minne til tusen sinde skal stige". Han forteller at dersom du overvinner synden oppnår du frelse.


Dorothe Engelbretsdotter
"Aftensalme"

Salmen er en aftenbønn om å få såve godt, få frelse fra Gud og så videre. Den inneholder hverdagslige ting. Hun bruker døden som motiv, noe som var veldig vanlig i barokken. Kontraster som blant annet liv-død, lys-mørk, dag-natt blir også brukt gjennom hele salmen. "Dagen viker og går bort, luften bliver tykk og sort, solen alt har dalet platt, det går ad den mørke natt". Budskapet er enkelt bare i en litt komplisert form; livet og døden henger sammen akkurat som dagen og natten. Dette gjør salmen dramatisk som i vers to "Tiden sakte lister sig, glasset rinner hastelig, døden oss i hælen går, evigheten forestår". Her seg du også et eksempel på enderim. Vers fem er en direkte beskjed til leseren om å vende om fra syndene; "Kjære sjel, kom det i hu, og derhos bekjenn kun nu, at du som Adams barn velter dig i synd og skarn". Dette kan i moderne tid også virke litt overdrevet.

Barokken

Tiden på 1600-tallet kaller vi Barokken. Det var en veldig religiøs tid, der menneskene trodde på autoritetene, som for eksempel kirken. Det ble skrevet mange religiøse tekster, blandt annet om hvor avhengig mennesket er av Gud. Det var også viktig å understreke at Gud ikke er avhengig av mennesket. I teksene ble det brukt mange sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Tre norske diktere fra barokktider er Thomas Kingo, Petter Dass og Dorothe Engelbretsdotter.
Fra 1660 sikret kongen seg all politisk makt, og fikk enevelde i Danmark-Norge. Ellers i Europa var det en urolig tid med kriger, pester og religiøse forfølgelser.
Malerkunst og arkitektur er vel kanskje det folk forbinder mest med barokken. Også i kunstverkene er kristendommen sentral. Vi har også mange kjente musikkere fra denne tiden, som blant annet Bach og Händel. Likevel var det opera som var mest populært.

Oppgave a)

Tokolonnenotat renessanse

Gjenfødelse - At noe blir forandret og startet på ny, på en ny måte.

Kirken mister makt - Folk begynte å tenke mer selv, sluttet å høre på alt det kirken påstod. De ville ha bevis på ting.

Økonomisk oppgangstid - Det var nye handelsforbindelser og nye, frie markeder oppstår. De store oppdagelsene åpnet muligheten for rikdom og velstand innenfor handel og skipsfart.

Individualismen - Folk fikk muligheten til å skaffe seg rikdommer og gjøre en individuell karriere.

Leonardo da Vinci - Kjent italiensk multikunstner som blant annet studerte menneskelig anatomi, oppfant flygemaskiner og malte f.eks. Mona Lisa.

Michelangelo - Kjent italiensk kunstmaler og billedhugger som blant annet malte taket i Det sixtinske kapell i Roma, der Adam er viktigst i bilde.

Renessansemennesket - Et menneske med enorme kunnskaper innenfor alle slags emner, og med en nysgjerrig trang til å finne ut av naturens vesen på egen hånd uten å støtte seg til autoritetene.

Humanistene - Studerte antikkens språk, litteratur og filosofi og fant igjen sin egen tids idealer, blant annet om harmoni og likevekt i alle ting, i de gamle tekstene.

Reformasjonen og Martin Luther - Folkelig oppstand mot pavekirken, med Martin Luther som leder. Han forlangte blant annet at menigheten skulle få høre prekener og lese skriften på sitt eget morsmål.

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg - Det ble massespredning av tekster (flygeblader, artikler og bibler ble oversatt til folkespråket). Det ble slutt på dyre og arbeidskrevende kopiering av avskrifter.

Jeget - Folk begynte å bli mer selvstendige. De fikk blant annet et individuelt og personlig gudsforhold i stedet for et kollektivt. Noen dissekerte sitt eget sinn for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske.

Michel de Montaigne - Fransk forfatter som "oppfant" essaysjangeren. Vendte blikket innover og "dissekerte" sitt eget sinn, for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske. Skriver om alle emner som har med det menneskelige å gjøre.

Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?

Blant annet fordi Norge var et lite, fattig land i utkanten av Europa som ble styrt av Danmark på den tiden. Det oppstod noen lærde miljøer da prestene reiste utenlands og ble kjent med humanismen.

Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?

De skrev bøker om Norge. Peder Clausson Friis skreiv topografiske skrifter om Norge og oversatte Snorres kongesagaer fra norrønt. Absalon Pedersson Beyer skreiv om norsk historie. Han sammenliknet norsk historie med et menneskeliv, og skriver mest om hvordan hverdagslivet til nordmennene er.

Tidslinje

Sagastilen

• Forteller og synsvinkel

• Kongen let ta han og binde han med ryggen mot ein bjelke, og let sitje ein pinne mellom tennene på han og fekk opp munnen. Så let kongen ta ein lyngorm og hadde mot munnen på han; men ormen ville ikkje inn i munnen og vrei seg ifrå, av di Raud bles mot han. Da let kongen ta ein kvannstilk og setje i munnen på Raud; men somme seier at kongen let setje luren sin i munnen på han, og sleppte ormen inn der og sette eit gloande jarn inn etter.
  
  
• Komposisjon

• Da det kvelda, for kong Olav bort. Og da natta kom, helde jarlen seg vaken; men Kark sovna og bar seg ille.

• Personskildring

• Kong Olav var i alle måtar den største idrettmannen i Noreg av alle dei som det går segner om; han var sterkare og snøggare enn alle andre menn.
• Han hogg like godt med begge hendene og skaut med to spyd samstundes.
• Kong Olav var framifrå gladverug og likte godt moro; han var blid og omgjengeleg.

• Underdrivelse

• Etterpå skar Kark hovudet av jarlen og sprang bort med det. Dagen etter kom han inn til Lade og hadde hovudet til jarlen med til kong Olav. Han fortalde da det som hadde hendt mellom han og Håkon jarl, og som her er skrive. Sidan let kong Olav leie han bort og logge hovudet av han.

• Replikker

• Da dei kom dit, sa jarlen: "Her skal vi stelle til for oss; livet skal vi no først berge." Så grov trælen ei stor greft og bar bort jorda, og sidan la han tømmer over.

• Setningsbygning

• Raud hadde ein stor drake med gylt hovud på. Dette skipet var på tretti rom og stort etter romtalet. Tore Hjort hadde og eit stort skip. Men denne hæren styrte dei søretter mot kong Olav.

Frans av Assisis bønn

Diktet handler om at Frans vil hjelpe Gud med å få en bedre verden. Han vil for eksempel bringe lys der mørket ruger. Han henvender seg til Gud og ber om styrke og krefter til å gjennomføre alle punktene i bønnen. Teksten er ryddig, og han bruker mye gjentakelse og lojale ord. Frans var prins av Assisi. I løpet av livet ble han munk og levde resten av livet i fattigdom.

Snorre-Edda

Snorre-Edda er skrevet av Snorre Sturlason (islandsk forfatter) rundt år 1220. Boken blir delt i to deler; Heltedikt og Gudedikt. Handlingene er som regel om myter og guder fra Vikingtiden.

Middelalderen

I leksen til i dag leste jeg blandt annet om litteratur og kultur i årene 500-1500 (det som i dag blir kalt "middelalderen"). Middelalderen er delt inn i fem deler; romersk antikk, tidlig middelalder, høymiddelalder, senmiddelalder og renessanse. Boken fokuserer både på det som skjedde i det sentrale Europa og i Norge og Norden på den tiden. Det religiøse livet var veldig viktig i middelalderen. Folk hørte virkelig på det prestene sa, for de ville slippe unna skjærsilden. Mye religiøst ble tatt vare på med blant annet kunst og byggverk. Riddere var viktige for middelaldermennesket. De var datidens helter som kjempet for de fattige, kristendommen og kvinner. Dessuten var det vanlig med karneval og drama på torg og kirketrapper.

(Tatt fra læreboken)