ENDELIG 18!

(Bilde 1: surpriseparty på 16 årsdagen min)

(Bilde 2: kakestykke og gratulasjon på 17 årsdagen min, fra ei i klassen)

(Bilde 3: resultatet av en fest jeg har hatt, som endte med fullesyke fisker i akvariet og knuste ølflasker på gulvet)

På søndag, 1 februar, fyller jeg endelig 18 år! Dagen jeg har venter på siden konfirmasjonen. Dagen jeg endelig kan gjøre (nesten) hva jeg vil! Jeg kan stemme ved neste valg, jeg kan ta sertifikatet, jeg får lønnsforhøyelse, jeg kan kjøpe alkohol, jeg må ikke ha tillatelse/underskrift av foresatte for alt jeg skal foreta meg, og mye, mye mer...

Mange foretrekker nok en stor fest, med et stort lokale, mye alkohol, der både kjente og ukjente er invitert. På slike fester ender det som regel opp med at bursdagsbarnet våkner dagen etter, med skallebank, et lokale som må vaskes, ødelagte ting som må erstattes og ikke minst mange glemte episoder som skjedde i løpet av natten. Jeg har hatt et par slike fester selv, hjemme i kjelleren, og jeg kan fortelle at det ikke er særlig gøy å måtte rydde opp etter alle etterpå, særlig etter guttene.

Siden jeg tross alt fyller året på en søndag, bestemte jeg meg for å feire med venninner på fredag. Når det kun er jenter til stede blir det nok ikke så mye rot, og ting kan gå litt roligere for seg. Vi skal ha taco og sprette champagne! På søndag skal jeg ha familieselskap. Jeg skal tilbringe dagen med min mor, søster, mormor, morfar, onkel, tante, søskenbarn og kjæreste. Det vil bli servert pizza, kaker, kaffe og brus.

Jeg ser frem til helgen og håper på mye moro sammen med venner og familie!

Les Ibsen!

Jeg mener at elever har godt av å lese ting Henrik Ibsen har skrevet. Det er tross alt en av de store forfatterene Norge har hatt, og mange mener han er en viktig del av den "nasjonale følelsen". De fleste ungdommer i dag har som regel verken tid eller lyst til å lese gamle dramastykker. Men mange lærer seg å like det de leser, dersom de har nødt til å ta seg tid til å lese det. Så når ungdommene ikke engasjerer seg i lesingen på fritiden, er det viktig at skolen opprettholder den gamle læren om Norges store forfatterer. Fordi om stykkene tross er gamle, er budskapet det samme enda, og mange kan faktisk lære noe viktig ved å forstå handlingen.

Tankekart om romantikk

Henrik Wergeland - "Piken på anatomikammeret"

MOTIV
Piken på anatomikammeret er død og skal bli obdusert.

TEMA
Fattigdom. Forskjell på fattig og rik. Livet forandres med årene.

HANDLING
Jeget i diktet er en legestudent, patolog eller anatom, som er pikens barndomsvenn. Piken hadde et normalt liv i oppveksten, men var fattig, og ble prostituert for å overleve. Anatomen derimot, ble en vellykket studert mann.

RIM
Diktet har enderim.
1. og 2. strofe rimer
3. og 6. strofe rimer
4. og 5. strofe rimer

METAFORER
Kniven/frekke øyne skar/blod - presenterer pikens vonde opplevelser.
Blomst/stemorsblommen/sommerfugelstøvet - presenterer piken, at hun egentlig er veldig vakker med en fin personlighet.

Johan Sebastian Welhaven - "Sjøfuglen"

MOTIV
En villand svømmer og en jeger skyter for moro skyld. Fuglen blir redd, men vil ikke vise det. Derfor dykker den ned i fjorden for å sjule sorgen sin.

TEMA
Kjærlighetssorg. Fuglen (forfatteren) har egentlig kjærlighetssorg, og vil bare flykte og sjule sorgen sin for jegeren (personen som skuffer).

HANDLING
En villand er ute og svømmer, mens en jeger er ute og skyter for moro skyld. Fuglen er redd for jegeren og dykker ned i den mørke fjorden for å gjømme seg. Fuglen stenger alt inne, og lar sorgen overta hjertet.

RIM
Diktet har enderim
1. og 3. strofe rimer
2. og 4. strofe rimer

METAFORER
Rene bryst - ærlige/åpne hjerte
Mørke fjord - innerst inne i hjertet (finnes det nå en mørk verden)
Bølgen lukker seg - hjertet lukker seg
Tangen - sorgen (gror)
Stumme fisk - stumme fugl (mann)

Tommeliten

Den norske versjonen:

Tommeliten var kun en tomme høy. Moren mente det var på tide han måtte få seg en kone. Så tommeliten frir til prinsessa. Da han skulle spise grøt, var han så liten at han måtte sitte på skål-kanten. Og når prinsessa skulle legge enn skje i grøten til tommeliten, kom hun borti han, slik at han havnet i smørøyet og druknet.

Den engelske versjonen:
Tommeliten ble skapt av Trollmannen Merlin, fordi en kone og en mann sa de ønsket seg et barn, om han så var en tomme høy. Han var megen nysjerig og havnet ofte opp i bråk. Vi får høre om hele livet til tommeliten. Til slutt døde Tommeliten av en giftig edderkopp.

Forskjellene:
Merlin er ikke med i den norske versjonen, dessuten er den mye kortere enn den engelske versjonen. Den engelske har mer detaljer om tommeliten, noe som gjør den litt kjekkere å lese. Den engelske forteller om hoffet.

Hvorfor er folkediktning både nasjonal og internasjonal?

• Folkedikning er nasjonal fordi eventyrene i de forskjellige landene inneholder nasjonale trekk (england-hoff, norge-prinsesse/kongsdatter)

• Folkedikning er internasjonal fordi alle eventyr er skrevet etter samme struktur og med samme episke lover.

Eventyrtrekk ved "Kvitebjørn kong Valemon"

• Innleiingslova (det var en gang)
• Tretalslova (hadde tre døtre, fikk tre magiske ting)
  
• Totalslova (et møte, to karakterer)
• Motsetningslova (to stygge døtre, ei vakker)
• Kvilelova (bryllup)
• Handlingen er i kronologisk rekkefølge
• Eventyret er et undereventyr
  
• Kongsdottera forlater hjemstaden
• Ho skal redde mannen sin
• Ei trollkjerring prøver å ødelegge for helten
• Kongsdottera mangler noe som kan hjelpe henne, får tre magiske hjelpemiddel
• De går i kamp, kongsdottera vinn