Klassisismen

• En reaksjon mot barokkens overlessede stil
  
• Enklere uttrykk
  
• Mindre følelser
  
• Mer logikk
  
• Forbilder i gresk/romersk litteratur
  
• Denne kunne kun etterliknes, ikke overgås
  
• Tekster komponert etter faste mønster
  

• Nye vilkår for litteraturen

• Vokste frem et borgerskap – middelklasseliv i byer ga rom for litteratur
  
• Flere bøker ble trykket
  
• Økt leseferdighet
  
• Svakere adel og kirke
  
• Begynnende offentlig meningsutveksling
  
• Denne utviklingen kom ikke til Norge før langt inn på 1800-tallet

• Opplysningsfilosofi

• Tro på fornuften
  
• 1789 - fransk revolusjon
  
• Tanker om individets rettigheter slo rot
  
• Naturretten
  
• Menneskerettigheter
  
• Mål: fremskritt
  
• Før: kirken i sentrum – målet var frelse
  
• Nå: individet i sentrum – målet var lykke

• Forandringer i det dansk-norske samfunnet

• Folketallet økte
  
• Flere bøker ble trykt
  
• Skole- og undervisningssystemet ble bygd ut – økt leseferdighet
  
• Adelen og kirken svekket
  
• Offentlig meningsutveksling
  
• Vokste frem et borgerskap i de store byene
  
• Materiell velstand
  
• Smak og dannelse – åndslivet

Erasmus Montanus

(Ludvig Holberg)

1.AKT
Jeppe har fått et brev fra København. Brevet er fra hans sønn, Rasmus, som studerer der. Jeppe skjønner lite av det som står, fordi det er skrevet på latin. Per Degn, som egentlig ikke kan latin, prøver å oversette. Per er derfor redd for at dette skal bli avslørt når Rasmus kommer tilbake. Rasmus sin bror, Jacop, forteller at Rasmus har kommet tilbake fra byen. De aller fleste gleder seg til han kommer tilbake.

2.AKT
Erasmus tenker på studentlivet. Dessuten synes han det er viktig å diskutere filosofiske emner. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus, dette var navnet hans i København. Han vil fortsette å bli kallt dette for å markere at han har "høyere" status enn de "ulærde". Brødrene begynner å krangle fordi Jacop er uenig med Erasmus. Moren, Nille, forsvarer Erasmus. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, ler av sin bror, og sier at han er en stor tosk. Jacop sier stygge ting om Erasmus, noe foreldrene ikke synes noe særlig om. Jeppe og Nille snakker om hvor flott det er å ha en så flink sønn som Erasmus, og de skulle ønske Jacop også hadde studert og vært like flink.

3. AKT
Erasmus begynner å diskutere med Jesper om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer og begynner å snakke latin sammen med Erasmus, men Per Degn snakker bare tull, for han kan egentlig ikke latin. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus som er fast bestemt på at jorden er flat. Men Erasmus holder på at jorden er rund. Hans svigermor og forlovede, Lisbed, kommer, og han blir bedt om å si at jorden er flat, slik at han kan få gifte seg med henne. Erasmus holder på sitt, og får dermed ikke gifte seg med henne.

4.AKT
Erasmus vil ikke gi opp sin mening og gå tilbake på det han har sagt. Erasmus beviser at Per Degn er en hane. Per begynner å gråte. Jesper protesterer, og sier at alt det Erasmus sier er løgn. Erasmus svarer med å si at han kan bevise at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hvis ikke vil hun ta livet av seg. Erasmus lurer på hva han skal gjøre, og bestemmer seg for å holde på sitt. Jacob sier at Erasmus er dum. Han mener også at jorden for rund, men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat, ville han si det for det betyr ikke noe for ham om jorden er flat eller rund. Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste for ham. Jacob prøver å bevise at han er mer lærd enn Erasmus, han studerer det som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som har fått mest avling for den mest lærde.

5.AKT
Jesper har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten møter Erasmus, og forteller at han har studert naturretten. Det var ikke studering for han lærte ikke å disputere, mente Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Det klarer han og han skal få pengene, sier løytnanten. Erasmus vil ikke ha dem, men han får dem likevel. Dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er en soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, og må eksersere og får pryl av Niels Corporal.
Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Da slipper han å være soldat og han får gifte seg med Lisbed.

Barokke trekk i tekster

Petter Dass
"Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"

Salmen har et klart budskap; alle må være med å prise Gud; "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære over verden høyt i savn må være, og alle sjele, og alle trelle og hver geselle de skal fortelle din ære". I vers to, tre og fire fortsetter denne lovprisingen; hele landskapet, til og med fiskene må være med å prise Gud. Han bruker altså gjentakelse for å understreke dette. I vers fem er det et tydelig at Gud ikke er avhengig av mennesket, men omvendt; "Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde, om folk forsvimler, i Herrens himler utallig vrimler, som slår på cimler hin søde". Hele salmen er ganske overdrevet, som en setning i vers seks; "Se, ti tusen står for ham og tjene, ja tusen gange ti tusen mange". I vers åtte er det eksempel på både dramatikk og kontraster; "Høyen hall og dyben dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hver berg og tinde skal slett forsvinne, men Herrens minne til tusen sinde skal stige". Han forteller at dersom du overvinner synden oppnår du frelse.


Dorothe Engelbretsdotter
"Aftensalme"

Salmen er en aftenbønn om å få såve godt, få frelse fra Gud og så videre. Den inneholder hverdagslige ting. Hun bruker døden som motiv, noe som var veldig vanlig i barokken. Kontraster som blant annet liv-død, lys-mørk, dag-natt blir også brukt gjennom hele salmen. "Dagen viker og går bort, luften bliver tykk og sort, solen alt har dalet platt, det går ad den mørke natt". Budskapet er enkelt bare i en litt komplisert form; livet og døden henger sammen akkurat som dagen og natten. Dette gjør salmen dramatisk som i vers to "Tiden sakte lister sig, glasset rinner hastelig, døden oss i hælen går, evigheten forestår". Her seg du også et eksempel på enderim. Vers fem er en direkte beskjed til leseren om å vende om fra syndene; "Kjære sjel, kom det i hu, og derhos bekjenn kun nu, at du som Adams barn velter dig i synd og skarn". Dette kan i moderne tid også virke litt overdrevet.

Barokken

Tiden på 1600-tallet kaller vi Barokken. Det var en veldig religiøs tid, der menneskene trodde på autoritetene, som for eksempel kirken. Det ble skrevet mange religiøse tekster, blandt annet om hvor avhengig mennesket er av Gud. Det var også viktig å understreke at Gud ikke er avhengig av mennesket. I teksene ble det brukt mange sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Tre norske diktere fra barokktider er Thomas Kingo, Petter Dass og Dorothe Engelbretsdotter.
Fra 1660 sikret kongen seg all politisk makt, og fikk enevelde i Danmark-Norge. Ellers i Europa var det en urolig tid med kriger, pester og religiøse forfølgelser.
Malerkunst og arkitektur er vel kanskje det folk forbinder mest med barokken. Også i kunstverkene er kristendommen sentral. Vi har også mange kjente musikkere fra denne tiden, som blant annet Bach og Händel. Likevel var det opera som var mest populært.

Oppgave a)

Tokolonnenotat renessanse

Gjenfødelse - At noe blir forandret og startet på ny, på en ny måte.

Kirken mister makt - Folk begynte å tenke mer selv, sluttet å høre på alt det kirken påstod. De ville ha bevis på ting.

Økonomisk oppgangstid - Det var nye handelsforbindelser og nye, frie markeder oppstår. De store oppdagelsene åpnet muligheten for rikdom og velstand innenfor handel og skipsfart.

Individualismen - Folk fikk muligheten til å skaffe seg rikdommer og gjøre en individuell karriere.

Leonardo da Vinci - Kjent italiensk multikunstner som blant annet studerte menneskelig anatomi, oppfant flygemaskiner og malte f.eks. Mona Lisa.

Michelangelo - Kjent italiensk kunstmaler og billedhugger som blant annet malte taket i Det sixtinske kapell i Roma, der Adam er viktigst i bilde.

Renessansemennesket - Et menneske med enorme kunnskaper innenfor alle slags emner, og med en nysgjerrig trang til å finne ut av naturens vesen på egen hånd uten å støtte seg til autoritetene.

Humanistene - Studerte antikkens språk, litteratur og filosofi og fant igjen sin egen tids idealer, blant annet om harmoni og likevekt i alle ting, i de gamle tekstene.

Reformasjonen og Martin Luther - Folkelig oppstand mot pavekirken, med Martin Luther som leder. Han forlangte blant annet at menigheten skulle få høre prekener og lese skriften på sitt eget morsmål.

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg - Det ble massespredning av tekster (flygeblader, artikler og bibler ble oversatt til folkespråket). Det ble slutt på dyre og arbeidskrevende kopiering av avskrifter.

Jeget - Folk begynte å bli mer selvstendige. De fikk blant annet et individuelt og personlig gudsforhold i stedet for et kollektivt. Noen dissekerte sitt eget sinn for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske.

Michel de Montaigne - Fransk forfatter som "oppfant" essaysjangeren. Vendte blikket innover og "dissekerte" sitt eget sinn, for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske. Skriver om alle emner som har med det menneskelige å gjøre.

Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?

Blant annet fordi Norge var et lite, fattig land i utkanten av Europa som ble styrt av Danmark på den tiden. Det oppstod noen lærde miljøer da prestene reiste utenlands og ble kjent med humanismen.

Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?

De skrev bøker om Norge. Peder Clausson Friis skreiv topografiske skrifter om Norge og oversatte Snorres kongesagaer fra norrønt. Absalon Pedersson Beyer skreiv om norsk historie. Han sammenliknet norsk historie med et menneskeliv, og skriver mest om hvordan hverdagslivet til nordmennene er.