HAPPY VALENTINE'S DAY!

St. Valentine's day (alle hjerters dag), markeres 14. februar som en feiring av kjærlighet og romantikk. Dagen feires særlig i engelskspråklige land, og har blitt feiret i England siden 1600-tallet. De kjøper gaver og sender kjærlighetsbrev eller -kort til sin kjære, ofte anonymt. De siste årene har denne tradisjonen også blitt feiret i Norge. Det ble sendt rundt 1,2 millioner valentinskort / -brev i fjor.

Mange mener ideen ble hentet fra myten om Den hellige Valentin (Valentinus), som ble fengslet etter at den romerske keiseren Claudius II truet med fengsel og dødsstraff for dem som ikke avsverget seg kristendommen. Valentin ville ikke avsverge sin gud, og ble derfor steinet til døde 14. februar rundt år 270 e.kr. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og bad henne holde seg til Gud. Han undertegnet med "From Your Valentine".

I den senere tid laget romerne en ny tradisjon. De puttet lapper med navn på deilige unge jenter i en boks, og den jenta som ble trukket ut av hver enkelt, skulle være partneren hans i et år. Dersom en kvinne ga en gave til den første mannen hun møtte denne dagen, var det vanlig at de holdt sammen resten av året. Han var hennes «Valentin» og hun var hans «Valentine». Det engelske ordet valentine har i dag fått betydningen kjæreste eller kjærlighetsbrev/-kort og et hjerte er dagens symbol.

Ut på tur, aldri sur!

I helgen var jeg og mor ute og gikk tur. Det var en flott dag der solen skinte og himmelen var skyfri. Hun spurte meg om hvordan det gikk på skolen, jeg sa det var ganske mye å gjøre og fortalte blant annet om at vi jobber med "Hedda Gabler" av Henrik Ibsen. "Hedda Gabler" er ikke det eneste dramaet jeg har lest av Ibsen. På ungdomsskolen både leste vi og såg "Villanden" på teater. Så når jeg leste "Hedda Gabler" kunne jeg tydelig merke at det var Ibsens verk.
Videre på turen begynte vi å snakke litt gamle dramastykker og hvordan de påvirker oss i nåtid. For det er jo egentlig ganske rart å tenke på at de følelsene Ibsen skildret på 1800-tallet, er like aktuelle for oss den dag i dag.

Når vi hadde gått et stykke ved vatnet, så vi noe som lå i vannkanten. Da vi gikk nærmere begynte plutselig hundrevis av ender å svømme ut fra vannkanten. De var tydligvis villender. Både jeg og mor blir facinerte av små ting, så dette synes vi jo var storartet! Først snakker vi om "Villanden", så dukker det opp en hel flokk med villender! :P

Det er ikke så ofte jeg går tur nå, noe som er veldig dumt, for det er faktisk ganske hærlig med frisk luft og fin natur. Men det har seg nok slik at mange på min alder verken har tid eller motivasjon til å gå ut i den flotte naturen Norge har å by på. Så benytt anledningen dersom du får den! ;)