Barokke trekk i tekster

Petter Dass
"Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"

Salmen har et klart budskap; alle må være med å prise Gud; "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære over verden høyt i savn må være, og alle sjele, og alle trelle og hver geselle de skal fortelle din ære". I vers to, tre og fire fortsetter denne lovprisingen; hele landskapet, til og med fiskene må være med å prise Gud. Han bruker altså gjentakelse for å understreke dette. I vers fem er det et tydelig at Gud ikke er avhengig av mennesket, men omvendt; "Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde, om folk forsvimler, i Herrens himler utallig vrimler, som slår på cimler hin søde". Hele salmen er ganske overdrevet, som en setning i vers seks; "Se, ti tusen står for ham og tjene, ja tusen gange ti tusen mange". I vers åtte er det eksempel på både dramatikk og kontraster; "Høyen hall og dyben dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hver berg og tinde skal slett forsvinne, men Herrens minne til tusen sinde skal stige". Han forteller at dersom du overvinner synden oppnår du frelse.


Dorothe Engelbretsdotter
"Aftensalme"

Salmen er en aftenbønn om å få såve godt, få frelse fra Gud og så videre. Den inneholder hverdagslige ting. Hun bruker døden som motiv, noe som var veldig vanlig i barokken. Kontraster som blant annet liv-død, lys-mørk, dag-natt blir også brukt gjennom hele salmen. "Dagen viker og går bort, luften bliver tykk og sort, solen alt har dalet platt, det går ad den mørke natt". Budskapet er enkelt bare i en litt komplisert form; livet og døden henger sammen akkurat som dagen og natten. Dette gjør salmen dramatisk som i vers to "Tiden sakte lister sig, glasset rinner hastelig, døden oss i hælen går, evigheten forestår". Her seg du også et eksempel på enderim. Vers fem er en direkte beskjed til leseren om å vende om fra syndene; "Kjære sjel, kom det i hu, og derhos bekjenn kun nu, at du som Adams barn velter dig i synd og skarn". Dette kan i moderne tid også virke litt overdrevet.

Barokken

Tiden på 1600-tallet kaller vi Barokken. Det var en veldig religiøs tid, der menneskene trodde på autoritetene, som for eksempel kirken. Det ble skrevet mange religiøse tekster, blandt annet om hvor avhengig mennesket er av Gud. Det var også viktig å understreke at Gud ikke er avhengig av mennesket. I teksene ble det brukt mange sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Tre norske diktere fra barokktider er Thomas Kingo, Petter Dass og Dorothe Engelbretsdotter.
Fra 1660 sikret kongen seg all politisk makt, og fikk enevelde i Danmark-Norge. Ellers i Europa var det en urolig tid med kriger, pester og religiøse forfølgelser.
Malerkunst og arkitektur er vel kanskje det folk forbinder mest med barokken. Også i kunstverkene er kristendommen sentral. Vi har også mange kjente musikkere fra denne tiden, som blant annet Bach og Händel. Likevel var det opera som var mest populært.

Oppgave a)

Tokolonnenotat renessanse

Gjenfødelse - At noe blir forandret og startet på ny, på en ny måte.

Kirken mister makt - Folk begynte å tenke mer selv, sluttet å høre på alt det kirken påstod. De ville ha bevis på ting.

Økonomisk oppgangstid - Det var nye handelsforbindelser og nye, frie markeder oppstår. De store oppdagelsene åpnet muligheten for rikdom og velstand innenfor handel og skipsfart.

Individualismen - Folk fikk muligheten til å skaffe seg rikdommer og gjøre en individuell karriere.

Leonardo da Vinci - Kjent italiensk multikunstner som blant annet studerte menneskelig anatomi, oppfant flygemaskiner og malte f.eks. Mona Lisa.

Michelangelo - Kjent italiensk kunstmaler og billedhugger som blant annet malte taket i Det sixtinske kapell i Roma, der Adam er viktigst i bilde.

Renessansemennesket - Et menneske med enorme kunnskaper innenfor alle slags emner, og med en nysgjerrig trang til å finne ut av naturens vesen på egen hånd uten å støtte seg til autoritetene.

Humanistene - Studerte antikkens språk, litteratur og filosofi og fant igjen sin egen tids idealer, blant annet om harmoni og likevekt i alle ting, i de gamle tekstene.

Reformasjonen og Martin Luther - Folkelig oppstand mot pavekirken, med Martin Luther som leder. Han forlangte blant annet at menigheten skulle få høre prekener og lese skriften på sitt eget morsmål.

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg - Det ble massespredning av tekster (flygeblader, artikler og bibler ble oversatt til folkespråket). Det ble slutt på dyre og arbeidskrevende kopiering av avskrifter.

Jeget - Folk begynte å bli mer selvstendige. De fikk blant annet et individuelt og personlig gudsforhold i stedet for et kollektivt. Noen dissekerte sitt eget sinn for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske.

Michel de Montaigne - Fransk forfatter som "oppfant" essaysjangeren. Vendte blikket innover og "dissekerte" sitt eget sinn, for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske. Skriver om alle emner som har med det menneskelige å gjøre.

Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?

Blant annet fordi Norge var et lite, fattig land i utkanten av Europa som ble styrt av Danmark på den tiden. Det oppstod noen lærde miljøer da prestene reiste utenlands og ble kjent med humanismen.

Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?

De skrev bøker om Norge. Peder Clausson Friis skreiv topografiske skrifter om Norge og oversatte Snorres kongesagaer fra norrønt. Absalon Pedersson Beyer skreiv om norsk historie. Han sammenliknet norsk historie med et menneskeliv, og skriver mest om hvordan hverdagslivet til nordmennene er.

Tidslinje

Sagastilen

• Forteller og synsvinkel

• Kongen let ta han og binde han med ryggen mot ein bjelke, og let sitje ein pinne mellom tennene på han og fekk opp munnen. Så let kongen ta ein lyngorm og hadde mot munnen på han; men ormen ville ikkje inn i munnen og vrei seg ifrå, av di Raud bles mot han. Da let kongen ta ein kvannstilk og setje i munnen på Raud; men somme seier at kongen let setje luren sin i munnen på han, og sleppte ormen inn der og sette eit gloande jarn inn etter.
  
  
• Komposisjon

• Da det kvelda, for kong Olav bort. Og da natta kom, helde jarlen seg vaken; men Kark sovna og bar seg ille.

• Personskildring

• Kong Olav var i alle måtar den største idrettmannen i Noreg av alle dei som det går segner om; han var sterkare og snøggare enn alle andre menn.
• Han hogg like godt med begge hendene og skaut med to spyd samstundes.
• Kong Olav var framifrå gladverug og likte godt moro; han var blid og omgjengeleg.

• Underdrivelse

• Etterpå skar Kark hovudet av jarlen og sprang bort med det. Dagen etter kom han inn til Lade og hadde hovudet til jarlen med til kong Olav. Han fortalde da det som hadde hendt mellom han og Håkon jarl, og som her er skrive. Sidan let kong Olav leie han bort og logge hovudet av han.

• Replikker

• Da dei kom dit, sa jarlen: "Her skal vi stelle til for oss; livet skal vi no først berge." Så grov trælen ei stor greft og bar bort jorda, og sidan la han tømmer over.

• Setningsbygning

• Raud hadde ein stor drake med gylt hovud på. Dette skipet var på tretti rom og stort etter romtalet. Tore Hjort hadde og eit stort skip. Men denne hæren styrte dei søretter mot kong Olav.

Frans av Assisis bønn

Diktet handler om at Frans vil hjelpe Gud med å få en bedre verden. Han vil for eksempel bringe lys der mørket ruger. Han henvender seg til Gud og ber om styrke og krefter til å gjennomføre alle punktene i bønnen. Teksten er ryddig, og han bruker mye gjentakelse og lojale ord. Frans var prins av Assisi. I løpet av livet ble han munk og levde resten av livet i fattigdom.

Snorre-Edda

Snorre-Edda er skrevet av Snorre Sturlason (islandsk forfatter) rundt år 1220. Boken blir delt i to deler; Heltedikt og Gudedikt. Handlingene er som regel om myter og guder fra Vikingtiden.